Vanligvis skriver jeg alle mine e-poster selv. Hvert eneste ord. 

I dag velger jeg å overlate ordet til Kirsten, som sendte meg denne meldingen i fjor…

«Hei igjen Irina.
Jeg har vært litt i tvil om jeg skulle skrive denne meldingen (den kommer til å bli litt lang), men jeg tar sjansen.

Jeg hørte på infomøtet/webinaret på søndag og la spesielt merke til et spørsmål fra en kvinne som var overvektsoperert, om hvorvidt BLE er noe hun kan følge.

Hvorfor jeg skriver til deg nå, er fordi jeg i august 2017 var i tilsvarende situasjon denne damen er i nå. Jeg var fortvilet over å ha lagt på meg mange kilo igjen etter en overvektsoperasjon. Samtidig var jeg litt nysgjerrig på BLE og full av håp om at det kanskje er noe som kunne virke/hjelpe, men allikevel redd for at BLE ikke var egnet for en som er overvektsoperert.
(…)
Jeg tenker nå at det ikke bare er denne kvinnen eller meg dette gjelder, eller komme til å gjelde i fremtiden, derfor ønsker jeg å dele min historie med deg nå.

Når jeg nå, etter litt over 6 måneder, har gått ned 21 kilo, og idag på morgenen veide 72,9 kg, kun 1-2 kilo fra mållvekt (som jeg har justert fra 78 til 75 til 72,5 og nå til 71,5), er jeg bare så utrolig takknemlig.

Det er nesten så jeg må klype meg i armen for å tro at det er sant, og at det attpåtil har gått så utrolig greit, til tross for litt mindre magesekk enn de fleste andre…..

Så litt bakgrunn:
Jeg ble Gastric Bypass-operert høsten 2005, og for meg den gangen var dette absolutt siste utvei. Jeg var 45 år, og hadde slanket med i nesten 30 år, med det «resultat» at jeg hadde lagt på meg 60 kg.!!!!

Jeg begynte på mitt første Grete Roedekurs som 17 åring, men var ikke overvektig. Jeg veide 70 kilo, var 175 cm høy, men synes jeg var litt brei over baken.

Det hører med til historien at jeg var litt smålubben som barn, og ble stadig veid av helsesøster på barneskolen, med det resultat at jeg alltid har følt meg for tjukk.

I årenes løp har jeg prøvd alt, utallige Grete Roede kurs med dertil følgene hyllemeter med kursbøker, Grete Larsen, Cambrigde, Nutrilett, Weight Watchers og Jenny Craig i Usa, «Vær glad i deg selv» kurs, ketogen diett, oppfølging fra fastlege, Fedon Lindberg +++++! You Name it.

Høsten 2001 var jeg tilslutt oppe i 134 kilo, med en BMI på 44, og da som sagt etter nesten 30 års med slanking. Tragisk, men sant.

Da begynte jeg hos Fedon Lindberg, og gikk ned 30 kilo i løpet av et halv års tid. Men i løpet av noen få år, kom 20 av de kiloene krypende tilbake, og sommeren 2005 var jeg igjen oppe i 120kg, noe som tilsvarte en BMI på 40.

Da var jeg så fortvilet, tankene kvernet rundt vekt og kropp og mat hele tiden, og jeg følte meg totalt mislykket.

Jeg som ellers var ganske «vellykket», utdannet sykepleier (burde jo vite hva jeg burde gjøre for å gå ned i vekt) og som fikset det meste annet i livet, hadde ikke kontroll på vekten min. Jeg hadde all kunnskapen om sunt kosthold og visste hva jeg skulle/burde gjøre, men jeg greide det bare ikke! Flaut, skamfullt og veldig slitsomt, aller mest i hodet.

Og dessverre, på den tiden fantes ikke BLE, så min eneste utvei den gangen var å ta kontakt med Aleris, og jeg ble operert med Gastric Bypass i oktober 2005.

Jeg gikk ned til 72,5 kg etter ca 1 år og holdt meg der ett års tid, før jeg gikk opp noen få kilo og stabiliserte meg rundt 78-80 kilo. Der lå jeg i ca 8-9 år, og var fornøyd med det.

Men for ca 2,5 år siden begynte jeg sakte men sikkert å legge på meg igjen, og sist sommer var jeg oppe i 94 kilo, altså hadde jeg gått opp over 20 kg fra det laveste jeg veide etter operasjonen.

Hadde jeg vært fortvilet tidligere, så var jeg det i alle fall nå. Selv om det var langt igjen til toppvekten, var jeg tilbake på tankekjøret. Jeg følte meg igjen mislykket, og ble utrolig sliten. Nå hører det også med til historien at tankene denne gangen var enda mer kompliserte og skambelagt enn før jeg ble operert. Jeg hadde jo tross alt fått det «optimale» verktøyet, den «siste utvei», og så var jeg i ferd med å ødelegge alt igjen?

Men som vi jo vet, hjernen vår er ikke på vårt lag, når vi forer den med sukker og mel.

Og i dette ligger også det faktum at det fremdeles er endel mennesker der ute om mener at overvektsoperasjon er en «lettvint» løsning. Det kan jeg skrive under på at det absolutt ikke er.

Jeg har til og med jobbet flere år som sykepleier med overvektige. Jeg, av alle, burde jo kunne greie å holde vekten, og ikke legge på meg igjen. Og så greier jeg faktisk å «tulle« det til, jeg som trodde at jeg aldri skulle «tillate» meg selv å la vekten øke så mye igjen. Dobbelt skamfullt!

Så kjære Irina, jeg vil bare si, at jeg er så utrolig glad og takknemlig for at jeg så på God Morgen Norge i august i fjor.

At du fikk oversatt boken og at vi nå er flere og flere i Norge som oppdager at vi kan bli fri fra sukkerkjøret, få fred rundt maten og kjenne at vi igjen kan finne tilbake til oss selv.

Som jeg skrev, tror jeg det finnes flere overvektsopererte der ute som har lagt på seg igjen etter noen år, og som i sin fortvilelse ikke vet hva de skal gjøre, da de kanskje tror at siste toget gikk, da de ble operert. Jeg vil bare si til alle dem, det er fullt mulig å følge BLE. Og det fungerer!!!!

Det vil jeg så gjerne at du skal formidle til andre som tar kontakt med deg og som er i tilsvarende situasjon!

Jeg som trodde jeg måtte fordele med 4 måltider pr dag, tok sjansen og prøvde meg frem med 3 måltider. Det har fungert helt supert for meg.

Jeg er bare bevisst på å ikke velge veldig tung og tett mat. Og jeg valgte ganske tidlig å fordele grønnsakene 10+10 oz til lunsj og middag. Jeg er litt spent nå som jeg skal over på vedlikehold ganske snart, om hvor vidt det vil bli en utfordring med mer mat til hvert måltid. Men jeg får ta en dag av gangen, ett måltid av gangen.

P.S.
Jeg var hos fastlegen min idag for å ta noen blodprøver. Hun hadde ikke sett meg siden november, og ble veldig positiv overrasket. Jeg hadde med meg det lille «Spis Deg Fri»-infoheftet som dere sendte meg for et par uker siden. Så da håper jeg hun leser den!»

* * *
Ja. Jeg vet. Å lese dette var et av de sterkeste «gåsehud moments» jeg hadde i 2018. Jeg er så takknemlig for at Kirsten ga meg tillatelse til å dele dette med deg.

Tro det eller ei:
Etter meldingen fra Kirsten i fjor sommer har jeg fått flere henvendelser fra mennesker i samme situasjon. Det har vært tett mellom «gåsehud moments» det siste halvåret, for å si det sånn.

Meldingen jeg fikk fra Trine (49) rett før jul er likevel i særklasse. Se bare hva hun skriver:

Da jeg fikk meldingen, måtte jeg rett og slett ringe henne og snakke med henne.

For jeg kunne nesten ikke tro at det var sant! At hun hadde kansellert slankeoperasjonen, som var planlagt til februar 2019. 

Joda, hun kunne bekrefte at det var helt sant. Hun var blitt godkjent for operasjon, men hadde bestemt seg for å kansellere operasjonen etter å ha oppdaget Spis deg fri. I likhet med Kirsten, har hun gitt meg tillatelse til å dele dette med deg. Så i dag sender jeg en varm takk til Trine – du beviser at forandring er mulig.

Hvis du vil gjøre som Kirsten og Trine – og gi deg selv et lettere liv – er dette sin sjanse. Nytt grunnkurs starter denne uken. Bli med!

KLIKK HER for å melde deg på!

Påmeldingsfristen er fredag kl. 23.59. 

Vi sees!
Beste hilsen Irina
ps. Husk at påmeldingen til grunnkurset stenger fredag kl. 23.59. Meld deg på her: www.spisdegfri.no/grunnkurs.

Gode nyheter er skapt for å deles, så send gjerne denne e-posten videre!