«Det brenner!» Det er knappe fire timer siden romvenninne min, Marte, brølte ut, midt i natten. Noen minutter tidligere hadde vi blitt enige om at nå måtte jeg sove. Vi skal tross alt være her resten av uken, og det er på tide å få litt skikkelig søvn. For det har det blitt lite av den siste tiden.

(Teksten fortsetter under videoen.)

Marte og jeg er i Phoenix i Arizona denne uken for å delta på Launch Club, coachinggruppen til Jeff Walker. I mer enn 20 år har han hjulpet entreprenører med å få sitt budskap ut i verden, på tvers av alle demografier. Han har trofaste tilhengere over hele verden, fra New Zealand til Alaska, som har lykkes med å etablere sine egne virksomheter takket være strategiene til denne kunnskapsrike amerikaneren.

Denne uken er altså flere hundre av oss, fra hele verden, samlet i Phoenix til Jeff Walkers halvårlige konferanse – for å lære mer og for å få tilbringe tid med andre entreprenører.

Verdien av dette – å omgås andre mennesker av kjøtt og blod, med tanker, tro og tvil, som har stått i de samme utfordringene, blitt tvunget til å ta de samme tøffe valgene, og våget å gjøre ting de aldri har gjort før – er helt uvurderlig.

Ja, det er mulig å bli kjent og støtte hverandre og heie på hverandre når man møtes «online» også. Likevel er det ingenting som slår effekten og betydningen av å møtes ansikt til ansikt. Vi er tross alt levende vesener. Vi er avhengige av sosial omgang med andre av samme rase for å at vi skal kunne trives og blomstre.

I Jeff Walkers sfære har jeg truffet likesinnede, som brenner for å gjøre en forskjell og påvirke verden til å bli et bedre sted. Akkurat som jeg i Bright Line Eating fant mine følgesvenner, da jeg først bega meg ut på denne underlige og ukjente stien med fire klare linjer. Uten den sosiale støttene og heiaropene fra alle som hadde tråkket opp stien før meg, og som trygget meg på at dette var gjennomførbart, vet jeg ikke engang om jeg hadde turt å ta det første skrittet.

Slik er det denne gangen også. Da jeg meldte meg på mitt første kurs med Jeff Walker i november 2016 visste jeg ingenting om nettbasert markedsføring. Jeg visste enda mindre om å bygge opp en virtuell virksomhet, helt fra grunnen. Jeg ante ikke hvilke utfordringer som ventet meg, eller hvor krevende det skulle bli. Det eneste jeg visste, var at det var noen som hadde tråkket opp løypa foran meg, og som kunne rettlede meg på veien. 

De siste årene har jeg fulgt i fotsporene til Susan Peirce Thompson og Jeff Walker. Disse to visjonære menneskene har satt varige avtrykk hos meg. Uansett hvilken vei jeg senere skulle velge, vet jeg at den kunnskapen disse to har delt med meg, har endret mitt liv for alltid.

Nå er det opp til meg hvordan jeg vil forvalte denne arven, eller kunnskapens gave. For jeg vet av varige endringer ikke kommer  av seg selv, bare fordi jeg har meldt meg på et kurs med en eller annen anerkjent lærer. Min suksess avhenger av hvorvidt jeg er villig til å følge de rådene jeg får, og omsette kunnskap til handling.

Det er ikke alltid enkelt å få det til. Særlig ikke når livet ikke blir helt som planlagt.

Som i natt, når min romvenninne Marte oppdager at det brenner i en bygning like utenfor hotellet vårt, i downtown Phoenix, og plutselig brøler ut i natten: «Det brenner!».

Dermed er det ikke blitt like mye søvn som planlagt. Og dagen fikk en litt røffere start enn jeg ideelt sett skulle ha ønsket meg. Midt i dette virvaret av tidssoner og jet lag, og lange dager på skolebenken, slo det meg plustelig: «Er det torsdag i dag?! Jeg sender jo alltid ut et nyhetsbre på onsdager. Det har jeg visst glemt…»

Sånn kan det altså gå. Alt blir ikke alltid som planlagt. Det var også temaet for ukens LIVE-sending på Facebook. (Som for øvrig ikke var LIVE…)

Den kan du se her: 

Når jeg følger de samme ritualene, dag ut og dag inn, uke etter uke, er jeg godt rustet til å takle uforutsette hendelser. Jeg lar hjernen gå på autopilot, og unngår da å spore av selv om alt ikke skulle gå helt som planlagt.

Jeg kan altså lene meg på rutinene og mine automatiserte vaner for å vite at jeg skal komme gjennom dagen med fire klare linjer, uansett hva som måtte skje. Å søke sosial støtte hos mine likesinnede er en viktig del av dette ritualet.

Nå lurer jeg på: Hva er dine beste tips for å håndtere uforutsette hendelser? Jeg vil gjerne høre fra deg. Send en epost til [email protected], eller legg igjen en kommentar nedenfor.

Visste du forresten av jeg planlegger flere Spis deg fri-treff i løpet av sommeren? Følg med på bloggen, i nyhetsbrevet eller på våre Facebook-sider, så skal jeg holde deg oppdatert!

Beste hilsen Irina
ps. Mitt motto er at gode nyheter er skapt for å deles. Del gjerne denne bloggen med andre du tenker kan ha glede av den…