I forrige uke nevnte jeg at det snart ville komme en viktig kunngjøring. Her kommer den:

Jeg har kjøpt rettighetene til Susans bok «Bright Line Eating», som gis ut i USA 21. mars 2017. Mitt lille forlag Skriptor gir ut boken senere i år – og dere er blant de aller første som får vite det.

I forrige uke etterlyste jeg også tilbakemeldinger fra andre som er i gang med Susans introkurs.

Kristine (38) har sendt meg en oppdatering etter å ha fullført den første uken sammen med ektemannen sin. Hun skriver:

«Vi synes det er rart at vi ikke merker noe søtsug, det er faktisk fantastisk. Vi merker også at vi er lettere, og jeg har mye mer tålmodighet enn jeg hadde forrige uke. Dette kan jo også ha noe å gjøre med at Lillesøster har sovet hver natt denne uken, men mistenker at det virker i kombinasjon.

Så, tusen takk for tips! Vi spiser det samme som før, bare i andre proposjoner, den eneste mangelvaren er brødet som vi fortsatt baker til barna men ikke får ta del i selv. Det er litt rart å bake brød et par ganger i uken uten å få spise det, men selv det har vært ok.

Om vi gjør dette for alltid vet jeg ikke, men tenker på å  holde på i 60 dager minst. Og to kilo lettere er også helt ok.

Men – det blir noen voldsomme mengder salat og grønt, og selv om det er deilig å spise så tar det så skrekkelig lang tid å tygge og ikke helt føyelig med småbarnstilværelsen. Har du noen oppskrifter som er dine «go-to» i alle fall sånn i etableringsfasen? Vi spiser allerede mye grønnsaker og plantebaserte proteiner, men nå ble vi sittende med en bakebolle salat hver…

Jeg har også et spørsmål om te: Vi drikker en del te fra merket Celestial, de lager god urtete som går ned i litervis. Vi har en som vi er spesielt glad i, Bengal Spice, men som vi merker nå er veldig søt. Det står ikke noe om søtningsmiddel blant ingrediensene, men det står «natural flavours» som kan bety hva som helst. Har du noen erfaring med denne teen eller andre søte naturlige teer? Er de innafor i BLE sammenheng?»

Mitt svar til Kristine:
Fantastisk å lese om deres resultater, Kristine! Tenk at det er mulig å føle en så stor effekt, bare i løpet av én uke! Fortsett sånn. Og VELDIG kult å lese at du vil holde på i minst 60 dager. Det kaller jeg commitment!

Jeg kan også se for meg at dere sitter ved matbordet, med hver deres gigantiske salatbolle, mens dere tygger dere gjennom enorme mengder salat. Mitt beste tips vil være å gå inn på Facebook-siden Spis deg fri. Der har jeg lagt ut flere gode oppskrifter på grønnsaksretter, som er enkle å lage, smaker godt og veier litt mer, slik at du kan volummessig kan spise mindre mengde mat.

Jeg legger også ved oppskriften på min absolutte favoritt, som jeg stadig vender tilbake til. (Denne oppskriften har jeg riktignok delt tidligere, men her kommer den igjen – til glede for Kristine og andre nye lesere av nyhetsbrevet):

Bakte rotgrønnsaker

4 gulrøtter

4 små rødbeter

1/2 sellerirot

evt. andre rotgrønnsaker, f.eks. pastinakk, kålrabi, persillerot m.m.

1/2 dl balsamicoeddik

0,2-0,5 dl solsikkeolje

tørket salvie, rosmarin, timian, basilikum, oregano m.m.

Skrell og kutt alle grønnsakene i grove biter. Ha oppi ildfast form. Bland eddik, olje og krydder, og hell over grønnsakene. Bland godt. Bakes på 180 ºC i 60 minutter. Vend på grønnsakene en gang i blant, hvis du gidder. Smaker også godt kaldt, og kan oppbevares i kjøleskap inntil én uke.

Når det gjelder Bengal Spice Tea og andre søte teer vil jeg råde deg til å holde deg unna, særlig hvis du kjenner at den utløser cravings eller at du hele tiden har lyst på mer te. Susan skrev faktisk om det på Facebook for noen uker siden, der hun forpliktet seg til å kutte ut Bengal Spice Tea, fordi hun kjente at det påvirket henne. Så selv om det ikke er «forbudt», er slike teer absolutt ikke anbefalt hvis du kjenner at det utløser et søtsug hos deg. For mange gjør den det. Og hvis den smaker veldig søtt, er det et faretegn.

Husk at smaksløkene våre nærmest våkner til liv når vi kutter ut sukker og mel. Dermed kan ting oppleves som mye søtere enn tidligere. Det viser bare at du er på riktig vei – fortsett sånn, Kristine!

* * *

Vi sees!

Beste hilsen Irina